 |
Two winners of a 1922 Beauty Pageant
|
Eg sko ønska at skjønnhetskonkurransar ikkje var så komersielle. At det var kategoriar som humor, diktlesning og klemming med. At skjønnheita som ligg inni var den som skulle visast fram. At mødre i
toddlers & tiaras var stolte over døtrene sine pga av gode gjerningar og ord, og ikkje over at parykken og laustennene ikkje falt av i splithoppet. Sukk. Verda mi er altfor verna. Menneska omkring meg er så vakre. I alle ordets betydningar, at eg sko ønskje at alle i denne forskrudde verda kunne kjenne på følelsen av å vera akkurat passe.
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Mauren av Inger Hagerup
klemming <3!
SvarSlettJA!!!!!!
SvarSlettSå godt innlegg, helt enig med deg :) Og å, det diktet er kjempefint <3 Dessuten så er det jo den indre skjønnheten som gjør folk vakre, når man gjør noe man elsker eller hjelper noen eller gir noen en klem så er man vakker uansett =D
SvarSlettSignerer den, Maria! Barnemissekåringer er det verste jeg ser!
SvarSlett